Telemarkskanalen

Telemarkskanalen er er vannveien som forbinder Skien med Dalen i Telemark. Totalt består kanalen av tre kanaler med hele 18 sluseanlegg. Den første delen av kanalen, Norsjø–Skienkanalen, med sluser i Skien og Løveid, ble bygd i perioden 1854 til 1861 og er den eldste av kanalene. Denne delen av kanalen har forbindelse mellom Norsjø i Skien, Frierfjord i Bamble og videre til Løveid. I tillegg har denne delen en sidegren til Skotfoss, hvor den går i elven Meierelva.

Bandak-Norsjøkanalen

Bandak-Norsjøkanalen er den andre opprinnelige kanalen hvor utbygging startet i 1864. Denne delen ble siden åpnet i 1892. Bandak-Norsjøkanalen er unik i Europa og etter åpningen ble den av mange gitt tilnavnet “verdens åttende underverk”. Langs kanalen ankommer man blant annet Bandak, Straumen, Sundkilen, Kviteseidvatn, Fjågesundstraumen, Flåvatn, Straumen, Apalnesfjorden, Eidselva og Norsjø. Ved ordre av fylkesmannen ble Bandak-Norsjøkanalen fredet i juni 2017. På folkemunne er kanalen også kjent som Østkanalen.

Vrådalkanalen

Den tredje og siste av Telemarkskanalene, er Vrådalkanalen som ligger i Kviteseid kommune. Denne kanalen gir forbindelse mellom Vråvatn og Nisser i Arendalsvassdraget. Kanalen har to sluser, Storstraum sluse og Småstraum sluse, som gjør det mulig å ferdes med båt helt fra Treungen syd i Nissedal, til Vråliosen vest i Vråvatn. Vrådalkanalen er den minste av de tre kanalene og med sine 247 meter over havet, er den også Europas høyeste kanal. Det er lite med båtutleie på denne delen av kanalen, men Veteranbåten M/S Fram er i full trafikk hele sommeren og er en flott måte å oppleve kanalen på.

Bruksområde

Telemarkskanalen ble bygget hovedsakelig for å transportere varer og passasjerer, samt tømmerfløting og for å sikre regionen mot flom. Før kanalen stod ferdig var det store problemer med flom i regionen, da store tømmerstokker fra fløting samlet seg langs de trange delene av elveløpet. Spesielt ved Steinfoss og Vrangfoss var problemene store. Når stokkene samlet seg var det ikke bare krevende og skummelt å skulle få dem løs, men flommen de forårsaket satte store deler innmark som ble brukt til jordbruk under vann. Spesielt bønder i området rundt Lund var mye utsatt for flomproblemer på tidlig 1800-tallet.

Tømmerfløting

Skogbruk har alltid vært en viktig del av Telemarksregionen og i mange år var skogbruk den største næringen i regionen. Det unike med tømmerfløtingen i denne delen av Telemark, var at bønder selv sto for store deler av industrien. Alle skogeiere hadde sitt eget unike merke som de høgde inn i alle tømmerstokker før de sendte dem ned elevene. Så ble det opp til sagbrukene som lå i Skien og Ulefoss å ta opp stokkene, hvor de så ble målt ut fra lengde, kvalitet og volum, før de ble loggført og utbetaling sendt bonden. Da kanalen sto ferdig, ble det slutt på tømmerfløting hvor man bare slapp tømmerstokker ut og lot naturkreftene gjøre resten. Nå ble alle tømmerstokker sendt ned elvene på bemannede flåter slik at man kunne kontrollere lasten og unngå tap av stokker. Den nye løsningen ga en ny hverdag for alle involverte. Bøndene trengte ikke lengre å bekymre seg for flom, skogeierne fikk betalt mer da alle stokkene kom trygt frem og sagbrukene kunne holde flere ansatte da de til enhver tid visste hvor mye tømmer som var på vei. Med den gamle metoden kunne det ta flere år før en stokk kom frem.

Telemarkskanalen i dag

I dag er det lite som minner om tømmerfløtinghistorien i Telemark, men kanalen forteller fortsatt en viktig historie om hvordan forholdene var i regionen for over 100 år siden. Leter man etter en ferie utenom det vanlige, er det knapt noe flottere enn å leie seg en elvebåt man kan utforske kanalen med. Det er flere tilbydere av båter i området og man kan leie båt for både dags- og ukesturer.